Våren som kom og gikk- og som kommer tilbake!

Vi har vært skikkelig bortskjemte med knall blå himmel over en god stund nå. Så deilig! Kjenne på at våren kommer. Hva er vel bedre etter en evig laaaaaaaaaaang vinter? Ute på jordene her har fuglene begynt å samles, store flokker med fugler. Hver dag kommer det nye til. De skravler.... Morgenmøte, midt-på-dagen-møte, kveldsmøte og ikke glem nattmøte...

Etter å ha bodd her i noen år nå så har jeg jo vent meg til det. Men husker de første årene, da bråkte de ekstremt! Men så er det jo det da, det er liksom lyden av at våren er godt på vei! Og det er så herlig! Blir så glad inni meg når jeg ser de store flokkene som samler seg her (nå hadde jeg nok fått pluss i boka hos lærer´n min på videregående, hehe). 

Og endelig begynner sanda å komme frem også, ungene koser seg!

Sand, vann og snø... Deilig kombinasjon!

Endelig trenger vi ikke lag på lag med klær. Faktisk så er det kanskje litt for varmt med dress! Og votter trengs ikke lenger. Deilig å være ute uten å bli kald!

Noen er så store at noen ikke vil ha på dress, men til nød så kan det jo gå ann med regntøy. Men det er ikke greit det heller. Helt til noen kommer ut og skjønner at da kan noen jo faktisk leke i vannet ;)

Blå, blå himmel.. 

Utbygget begynner å få litt kledning. Ser du den kroken inni der. Der er det lunt og godt. Der skal solstolen min få lov til å stå ;) Gleder meg.

Og snart yrer det av liv i havna vår. Jeg kjenner det er godt å drømme om det.

Men det er ikke bare lett å gå ute enda. Litt glatt noen plasser. Også vil man jo gjerne gjøre det samme som de store. Det endte med en hylende Eirik etter et noe ufrivillig møte med en stor vanndam. La meg si det sånn, ansiktet var fult av sølevann og sand. Dermed ble det ikke lange turen for oss to ute. Da var det mye bedre å komme inn å bygge litt lego.

Og Kompis er som vanlig med der Eirik er. To gode venner <3

Høres ikke alt dette deilig ut! Og jo det VAR det... Men så ombestemte visst vinteren seg. Bestemte seg visst for å gi oss et siste krampetak av seg selv. Det kunne den godt ha spart seg for. Ordentlig frekt syns nå jeg. Er faktisk en hel måned siden den skulle gitt fra seg ansvaret til den gode, kjære våren. Tror våren må dra på kurs. Lære seg å stå på sitt.

Og som om ikke det var nok å bli nedfor for.. Omganssyken kom også i hus her.. Første gang for minstemann. Det er ikke noe godt å se de syke. Kommer aldri til å venne meg til det. Han virker heldigvis litt piggere i kveld. Selv om jeg ikke er helt sikker på om han faktisk begynner å bli bedre eller om det er paraceten som virker. Jeg velger å tro på det første.

Imorgen tror jeg det er meldt bedre vær. Fuglene har møte på jordet i dette øyeblikk. Nå kommer nok våren. Og nå blir han nok frisk!

Bare vent å se, imorgen er alt mye bedre!