Klart jeg kan

Det er nok noe minsten i huset tenker ofte om dagen. Det nye ordet han har lært seg er...

jeg

Ja, han har ikke mange orda enda.. Håpe er at det hjelper seg nå når han har begynt i barnehagen. Men jeg har han funnet ut er et supert ord. Da får man jo prøve alt selv! For jeg kan nemlig alt! Og hjelper det ikke å si jeg en gang så kan man jo prøve

jeg, jeg, jeg!!

Kanskje stå å hoppe litt samtidig også hjelper? Eller hva med å sette to bedende øyne i mamma? Eller kanskje hyle litt og henge i beina til mamma? Det er mange metoder som blir testet ut om dagen skal jeg si dere.. Deilige 2 års alderen! Ja, jeg mener det faktisk, foreløpig ;) Jeg føler meg liksom litt bedre rusta denne gangen. Og han er jo en veldig enkel unge å ha med å gjøre også da. Lett å avlede! Det hjelper på :)

Det jeg egentlig ville med dette, er at vi har en liten gutt som tror han kan alt. Alt som to storebrødre gjør og kan! Idag hadde vi meldt oss på klatring med Barnas Turlag igjen. Første gangen etter sommeren. Ungene gleda seg veldig! 

Mens jeg sto å hjalp David og Håkon på med sele og klatresko kom Eirik drassende med en sele også. Jeg skulle også klatre! Prøvde etter alle kunstens regler å få han til å tenke på noe annet. Men jeg hadde bestemt seg. Jeg skulle klatre! Og disse herlige klatrelederene syntes virkelig at han måtte få prøve seg. Jammen meg på tide at han også fikk prøve ;) Dermed var det gjort. Nå skulle han ihvertfall ikke legge fra seg selen! 

Så høyt skulle han klatre!

På med selen. Også var det å stå i kø. Litt vanskelig. Men plutselig var det som om han skjønte at han måtte stå der fint å vente for å få klatre. At han sto i 5 minutter helt stille å venta er nok ikke tull. Bare et jeg innimellom kom fra han. 

Endelig var det hans tur! Den lille, foriktige, beskjedne gutten min sto der som om han aldri hadde gjort annet. Fikk knytt fast tauet, og gikk til veggen.

Jeg kan dette! Man har vel sett David og Håkon klatre? Tok tak i en knott og ble dratt opp, hehe ;) Men det gjorde virkelig ingenting. Han var så stolt! Om det var han som klatret eller hun som sikret som dro han oppover, spilte ingen rolle! 

Jeg hadde klart å klatre- akkurat som de store barna! Opp på veggen!

David prøvde seg på en enda vanskeligere rute idag. Opp der veggen går ut.. Glepper man taket her så får man en veldig sving ut i lufta og ikke noe mulighet til å få et nytt tak. Her må man ha styrke i armer og bein! David klarte seg så fint, men ble nok litt vanskelig oppi der. Sliten kropp. Glapp taket og forsvant laaangt ut i rommet. Mamma hjertet tok et skikkelig hopp det også. Tror David ble litt overrasket av dette. Var litt spak da han kom ned. Men for en tøff gutt jeg har!

Og Håkon var apsolutt ikke noe dårligere! Han har hatt litt problemer med høyden før. Har kommet litt under halvveis, sett ned og fått litt panikk.. Vært til toppen én gang før, med en helt enorm positiv feedback fra oss på bakken. Men idag klatret han til topps to ganger uten noen problemer! Han var så stolt etterpå! Og det var jeg også!

Det er så gøy å se utviklinga på de. Fra første gang i fjor vinter der de var litt usikre og så vidt torte å klatre noen ganske få, små meter. Og nå "løper" de omtrent opp veggen! Morro! Og for en mestringsfølelse de får av dette! Blir nok klatring på oss en gang i mnd fremover.. Dette er gøy! Anbefales virkelig for de som har muligheter til dette!