Julestri

Jeg elsker julen!

Allerede i slutten av oktober begynner det å klø i hender etter å pynte og dille til jul. Jeg klarer som regel og beherske meg- til sånn bitte litt ute i november. Et par dager eller no sånt, hehe!

I år har det som alle andre år også klødd i hendene. Men i motsetning til alle andre år, så er det fremdeles ikke pynta til jul her. En adventsstjerne er hengt opp, adventsstaken har kommet frem, julevoksduken og pynte putene på kjøkkenet har også kommet frem. 

Men utenom dette- ingen ting!

Som mange av dere vet så bygger vi ut huset. Her går folk fra syv om morgenen til seks på kvelden, hver dag! Av og til lenger også. I stua har vi en vegg inn mot det nye som er av gjennomsiktig plast. Ergo veldig lite privatliv når vi har folk i huset. Jeg er kjempe takknemlig for at vi har det, det er ikke det! Men jeg kjenner at det, sammen med mye annet, tapper meg for energi. 

Det er ikke lett. Jeg vil jo så gjerne gjøre det koselig i huset. Jeg ser jo alle de koselige bildene fra venner og bekjente, bare her det ikke er blitt jul føles det ut som. Jeg tror ikke ungene tenker over det. De har adventskalenderen sin og er super fornøyde med den! Også tenner vi lys i adventsstaken og ser på "Jul i Skomakergaten" hver dag når vi spiser frokost. Det er en god start på dagen :)

Jeg gjør jo det jeg kan for at jeg skal få julefølelsen. Og idag har jeg sett julefilmen over alle julefilmer. 

"Veien til Betlehem"

Denne må jeg se hver jul. Syns den er sterk. Og det er jo faktisk nettopp dette julen handler om! Jesu fødsel. Kongenes Konge! Den mektigste personen som har levd igjennom tidene! Det er han vi feirer! 

Håkon og jeg satt en dag og snakket om dette. Plutselig spør Håkon meg om hvorfor vi egentlig gir hverandre gaver når det er jul? For det er jo ikke vi som har bursdag? Det er jo Jesus! Vi pleier jo ikke få gaver av de vi reiser i bursdag til?

Jeg sa ingenting. Han ble stille litt, og så fortsatte han.. Jeg tror jeg vet den beste gaven vi kan gi til Jesus, for det er jo han som har bursdag! Det gode vi har inne i hjertet vårt!

Så sant, så sant. Det er det gode inne i hjertene våre vi kan gi han. Vi kan gi han fine pynta hus, flotte gaver til hverandre, deilige middager, fargerike eller fargeløse juletrær, elegante og pynta antrekk, masse julelys både inne og ute. Men det vil fremdeles ikke måle seg med den ene gaven vi kan gi.

Hjertet vårt!

Ungene i huset får playmo kalender. Det har de fått i mange år. Så i år fant jeg kun to som de ikke hadde fra før av, en stall og en drage-ridder et eller annet..  Men da mangla jeg jo én. Plutselig en dag kom jeg over julekrybba i playmo. Denne ble med meg hjem. De delte de to kalenderene mellom seg de første 15-16 dagene, og så begynte alle tre på julekrybba.

 Jeg fortalte ikke at det kom til å komme noe nytt, noe som ikke hørte til det de allerede hadde fått. 

Først åpnet Håkon sin- et esel. Jaja, det kan jo bo i en stall?

 Deretter åpnet Erirk sin- en dame i kjole og lang flette. Nå begynte de, spesielt David, å kikke rart.. Hun ligna da ikke på de andre figurene de hadde fått..?

Så fikk David en mann med kappe og stokk i handa. Hæ? Hva var dette her for no´?

Da utbrøt David, jeg tror dette her er Josef og Maria jeg!

Etter som dagene har gått så har flere og flere karakterer fra julekrybba kommet. Og nå er de helst sikre på at det er det det er. Stadigvekk hører og ser jeg at de leker rollene i juleevangeliet. Her en morgen hørte jeg fra kjøkkenet og hele veien opp til meg (jeg hadde ikke stått opp)…"Frykt ikke! Jeg kommer til dere med et budskap, et budskap til hele folket! Det er født dere en Frelser i Davids by Betlehem! Og dette skal dere ha til tegn, dere skal finne han svøpt og liggende i en krybbe!"

David hadde fått en engel ;)

Og nettopp dette var det jeg håpet på med denne adventskalenderen. Jeg håpte den skulle få de til å tenke på hva julen er, og hvorfor vi feirer jul. 

Så kanskje det ikke er så farlig om ikke huset er pynta til randen, selv om jeg liker det veldig godt. Kanskje det går helt greit at jeg ikke orker å gjøre så mye om dagen? Jeg tror det.

Men alikevel, jeg håper jeg finner lysten og energien til å gjøre litt i morgen. Om ikke så mye, men ihvertfall få frem litt mer jul i huset. 

Spesielt julekrybba…

Ha en fin lillelille julaften, lillejulaften og julaften alle sammen! Og husk, det er hjertet vårt som er den fineste gavene av de alle sammen!