Jeg gikk for å si hei og velkommen hjem til skoleguttene, igjen sto kokken Eirik på kjøkkenet.
Jeg tror nemlig han mener selv at han er en meget dyktig kokk. Sto litt utolmodig og rørte i pannekakerøra mens jeg stekte. Ville så gjerne hjelpe!
Så da jeg forsvant for et lite minutt, så han sitt snitt! Nå skulle han hjelpe mamma og lage sin egen pannekake!
Se, mamma! Sa en super stolt Eirik da jeg kom tilbake. Han hadde lagd sin egen pannekake! Helt alene!
Hva skulle en si? Er jo ikke greit å gjøre det alene, men samtidig var han så stolt som bare en liten gutt på tre år kan være føste gang han prøver noe og får det til..
Oi! Har du laget den helt alene? Du er jammen stor som kan det! Det blir sikkert en deilig pannekake!
Gutten ser på meg, så stolt, så stolt!
En annen snakker til meg. Jeg snur meg i noen sekunder. Helt til...
Se, mamma, hva Eirik gjør!
Jeg snur meg igjen.. Joda han hadde helt på enda mer pannekakerøre han!
Kan vel røpe såpass at den ble rimelig tjukk, denne pannekaka. Men kokken selv, han syntes den smakte helt fortreffelig! Han satt å ventet ved bordet så fint i 5 minutter før jeg sa at det var mat. Rakrygga og stolt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar