Cupfinale

For et par mnd siden, spurte vi Far (min pappa) om vi kunne komme til de, på Ås, cupfinale helgen. Jeg hadde nemlig 2 gutter og en guttemann som var skrå sikre på at vi (les Odd) kom til å komme til finalen i år...! Og det gjorde vi jo selvfølgelig! Hehe.. 

Ja, jeg skal innrømme det. Det har skjedd no rart med meg det siste året.. Jeg har begynt å engasjere meg på fotball kampene til Odd!?! Hvordan er det mulig? Hva skjedde? 

Vi valgte nemlig i fjor å kjøpe oss sesongkort der, til hele familien, for pengene vi fikk for å kjøpe julegaver til oss fra svigermor og svigerfar. En gave som ville vare ut hele året og samle familien sammen om en felles ting. Det har vært en brak sukseé! Og for å være helt ærlig, vi kunne ikke valgt en bedre sesong å skaffe oss det kortet på. ;)

I begynnelsen var ikke Eirik særlig intressert.. Mye gøyere å stå og kikke ned på brannbilene som sto parkert på nedsiden, leke litt og spise kveldsmat. Endel mas på ting fra kiosken var det også fra en og annen i begynnelsen. Det stoppet fort da vi gikk hjem midt i en kamp.. Dét var hardt! Men muligheten var der siden vi ikke hadde betalt for bare én kamp. 

Etterhvert som kampene har blitt fler og fler, har interessen økt hos minsten. Nå står han å heier, hopper og klapper akkurat som han ser alle rundt seg gjør ;) "Heia OGG!!"

Og hva med meg? Joda, jeg heier, roper og spretter opp av stolen jeg også... Hva har skjedd?? Skremmende.. ;)

Så tilbake til helga, var jo egentlig det jeg skulle skrive om.. Vi fikk altså kjøpt oss hver vår billett til den store dagen, pluss en til min far. Eirik lot vi være igjen på Ås hos Astrid. De tok toget inn til Oslo og møtte oss der etter kampen. Gjett om det var stas!?

Vi parkerte nede i sentrum og tok t-banen opp til Ullevål. Bare det var jo en opplevelse i seg selv for ungene. Vel fremme fant vi frem til plassen vår- der lå det Odd flagg på hvert sete! Ungene var i ekstase!

Familien fotball gæern..!

Far og datter :)

Mange hadde funnet veien fra Grenland til Oslo. Kjentfolk så vi overalt!

Snart klart for avspark. Stemningen var til å ta og føle på.. 

Resultatet ble ikke helt som håpet, men ungene var fornøyde alikevel. Skravla gikk hele veien hjem! De hadde jo fått oppleve noe helt nytt og spennende! 

Men neste år, da vinner vi! ;)