Å våkne om morran er ikke gøy...

 

Å våkne om morran er ikke min største favoritt.. Idag sov Eirik egentlig forholdsvis lenge, helt til halv åtte (men det var helt sikkert fordi han var våken i natt...). Så da han våkna gikk han inn til David og Håkon og leka der, mens jeg ble liggende å dubbe av litt.. Plutselig kom det to små føtter tuslende... Klask!

 

 

Eirik hadde funnet skattekista til David og Håkon, og der var det et lite hjemmelaga armbånd.. Dette ville han gi til meg, lille gullet <3

 

Uten en lyd, tusla han ut igjen.. Etter en liten stund kom det igjen noen små føtter tuslende.. Jeg gløtta på øynene, lurte på hva han hadde planer om nå.. Han kikka bort på senga vår, ned på handa si, bort på nattbordet mitt, og så hadde han bestemt seg. Nå var det pappa sin tur! Ferden gikk rundt senga og bort til Pappa sin pute. Der la han fra seg en håndfull gullpenger..

 

Og så gikk han igjen, fornøyd med seg selv <3

 

Da, da er det greit å våkne. Kjenne på all den kjærligheten en så liten kropp kan vise deg bare fordi man er Mamma'n eller Pappa'n hans. Og det helt på eget intiativ, enda man bare er 15 mnd...

 

Lykkelige oss!