En julesang som får tankene til å snurre

Idag har jeg oppdaget en ny julesang. Den gikk rett inn i hjertet mitt. Den gaven Maria fikk, vi alle fikk er så spesiell!

 For åtte år siden gikk jeg høygravid i jula. Og jeg meg si jeg tenkte litt ekstra på hvordan Maria hadde det den jula enn jeg hadde gjort før. Tenkte på hvordan tanker hun måtte ha hatt. Lurte hun på hvem dette barnet var? Hun må jo hatt noen tanker om at han var spesiell. Og det er vel noen av de samme tankene vi har idag, vi som går/har gått gravide. Hvem er den lille? Det er jo noe helt spesielt å få et barn- hver gang! Men det må ha vært ekstra spesielt.

Jeg fødte 4 dager etter tsunamien i Thailand. Det var veldig rart.. Her satt jeg i trygge Norge, hadde det så godt som noen kunne ha det! Overlykkelig over å ha blitt mamma for aller første gang. Og på andre siden av jorda var det mammaer og pappaer som mista sine små.. Familier som ble rivd bort. Det var en rar følelse å kjenne på. Glad, men samtidig lei meg for alt det vonde de måtte oppleve der. Nesten som om man fikk litt dårlig samvittighet (uff, ja. De fæle hormonene herjer jo rundt med de nybakte mamma'ne...) 

Men i armene mine lå en liten bult, så fredelig. Så rein. Så stille. Så ubekymret. Helt overlatt til meg. Jeg var utvalgt til å bli hans mamma. Akkurat meg. Ingen andre. Jeg var best egnet til nettopp denne babyen.  Maria var best egnet og spesielt utvalgt til sin baby. Tenkte hun noen gang på det? Skjønte hun at det var Gud som lå i armene hennes der? Tenk for en følelse! 

Jeg tror aldri at jeg har vært så nær Gud som etter de tre gangene jeg har født, kanskje aller mest med sistemann.. Takknemligheten fyller deg så fullstendig. De små undrene! 

Hvem er du? Hva tenker du? Hvordan blir du når du blir stor? Hva blir du? Hvordan blir livet ditt?

Så mange store spørsmål..