Nå er det leggetid!

Sier du den setningen her i huset nå, så ser du bare en skygge som piler av gårde for å gjemme seg. Og skyggen har det voldsomt morro, ler så han nesten faller! Tenk å være så lur at man gjemmer seg når mamma roper! Da kan det jo henne at hun ikke finner meg?

Ser hun meg?

Å nei! Hun fant meg!

Kom her da, Eirik. Nå må du legge deg. Og dermed er latterkrampa et faktum!

Og før du rekker å tenke deg om- svisj!!! Der var han borte igjen :)

En liten luring med en ordentlig god personlighet! For når han er ferdig med å leke katt og mus kommer han bort til meg og kaster seg i armene mine. Griper tak rundt halsen min, gir meg en nuss og klemmer meg hardt, hardt, hardt! 

Så snur han seg rundt til David og Håkon. Sender et slengkyss eller to til de og vinker. Nå er han klar for natta! 

Og selv om han akkurat har vært skikkelig opphausa, legger lille gullet seg ned som om han ikke har herja noe som helst. Vi synger nattasang, han smiler og lukker øynene.. Jeg er ufattelig heldig som har en så snill unge å legge!

Mamma er så glad i deg lille venn!