Endelig!

Da var det endelig Håkon sin tur til å få spille en fotballkamp! Slutt på å bare stå på sidelinja å kikke lengselsfullt ut på banen... Nå skulle han også få vise hva han var god for! For en glede og forventning det var i den lille guttekroppen før kampstart! Herlig å få lov til å oppleve sammen med han.

I øs pøs regnvær spilte han med det største smilet som fins! Hva gjorde vel litt (eller egentlig mye) regn når man fikk lov til å spille en ordentlig kamp? Gutten formelig svevde over banen! 

Det er så nydelig å se på de aller minste som spiller kamp. Klyngespill på høyt nivå! Innkast blir sparka, egospill over alt, alle er "det andre laget" og må dribles, spillet fortsetter selv om man er laaangt over strekene, unger som plutselig står å kikker på noe helt annet enn det de driver med... Uff, stakkars dommer. Han hadde en fin jobb med å fortelle ungene hvordan reglene var etterhvert som nye ting støtte på. Og ungene hørte etter (til en viss grad) og lærte. Det er håp! ;)

Håkon i full fart! Alle fikk spilt en halv omgang hver. Og hver omgang var på 12, 5 minutt. De er nemlig mange, 20-25 stk på laget. Ett lag. 5 på banen.. Til høsten er det meldt opp 3 lag. Godt er det ;)

Men ungene var fornøyde! De fikk spilt masse for det. For mens de ventet ble de tatt med på andre siden av banen for å spille "lekekamp". Også setter de sammen flere kamper hver gang de spiller. 3 hver gang. Så tror de følte at de fikk spille alikevel. 

Jeg hadde ihvertfall en veldig fornøyd gutt!