Agentleir

I begynnelsen av uka reiste David og en kamerat på leir alene for aller første gang. 

Agentleir.

Det var to spente gutter vi leverte fra oss. Hva var det egentlig de gikk til? Hva skulle de gjøre her?

Sovepose, skift, badetøy, agentutstyr (som forstørrelsesglass, hatt, notatbok), nytestamentet pluss litt til ble pakket ned. Nervene var til å ta og føle på! Tror nok ordet jeg leter etter er gruglede seg. For han gledet seg jo også! Tenk alene på leir for første gang! Jeg kjenner det kribler litt i kroppen selv også jeg når jeg tenker på de leirene jeg var på selv som liten. Det er gode minner å ta med seg videre. Tror det er veldig få som sitter igjen med negative minner etter en sommerleir..

Litt skummelt var det da vi kom til leirstedet. Kameraten var ikke kommet enda.. Hva gjør man da? I det sekundet David tenkte dette, kom en av leder´ne for leiren bort og spurte om de skulle gå å spille fotball. Og der var isen brutt :) Etter dette kunne jeg egentlig bare reist. Kule ungdomsskole gutter som ledere er mye kulere enn mammaer. Der er jeg rett og slett slått! Og det er helt greit ;)

Vel plasserte på rommet sitt. De delte rom med to fotballgutter til på samme alder. Tror det var blink der ja ;)

Dette treet husker jeg godt fra jeg var der en gang i tiden også. Stort og flott kastanjetre! Bak treet kan du skimte et st.hans bål. Dette skulle de brenne litt senere på kvelden.

Denne lille karen kosa seg også mens vi var der. Men da han skjønte at vi skulle reise fra David ble det plutselig litt trist.. 

En som ikke var trist da vi kom for å hente, var David! Omtrent sånn som dette var smatalen mellom oss...

"Hei David!"

"Kan jeg reise hit neste år også?" 

Legg merke til ingen hei... ;)

"Ja, det kan du sikkert?!"

Svusj... Der var han borte!

Så ja, jeg tolka det som om han hadde hatt det veldig fint på leir. Neste år er Håkon veldig klar for å være med også. Da er han gammel nok for agentleir. Her er det to gutter som gleder seg allerede!