Ja, det har det sannelig! En ny verden av ord! Tenk deg å ikke klare å kommunisere så mye du vil med de rundt deg.. Du forstår alt, prøver å gjøre deg forstått med tegn og lyder. Men de rundt deg klarer ikke å forstå alt allikevel. Frustrerende, ikke sant?
Sånn har Eirik hatt det. Frem til nå. Litt over tre år tok det, og da eksploderte det!
Nå fosser orda ut, flere setninger etter hverandre!
Han smiler og ler igjen, der han før ble frustrert.
Han tar kontakt med andre barn og leker, der han før kanskje holdt seg litt for seg selv- eller leka på siden av de andre (ja, det har nok noe med alderen å gjøre også, men dog..)
Han smaker på nye ord, om og om igjen.
Leken har fått en ny dimension, nå har plutselig rolleleken kommet for fult! Forskjellige stemmer til de forskjellige figurene. Fasinerende å høre, se og være med på.
Han kan fortelle om ting han har gjort i barnehagen eller steder han har vært sammen med andre- og er såå stolt! Ja, mamma´n også selvfølgelig!
Det er så godt å se at det endelig har løsnet! For vi har jo jobbet litt med dette her. Vi snakker om ting vi ser og gjør. Setter ord på det vi har rundt oss. Forventer at han prøver å sette ord på ting rundt seg. På det han vil ha, for eksempel ved matbordet. Er du tørst, ja? Hva vil du ha å drikke? Melk eller juice? Eller, så sitter han å peker på et pålegg han vil ha.. Hvilken er det du vil ha? - Oich. Er det ost du vil ha? -Ja. BRUNost eller GULost? -Junoich. Brunost ja, det skal du få!
Vi foreventer at han prøver, gir han ord å smake på, og gjentar ord han sier- helt naturlig. Ikke for å rette på han. Men for å bekrefte at han sa det ordet han sa. Og det gjør igjen at han ofte blir sittende å smake på ordet for seg selv etterpå. Herlig.
Vi leker, leser og spiller. Og et spill som er veldig gøy om dagen er Memo. Det er ikke alltid vi snur de på hodet, men bare har de vendt riktig vei med bildene opp. Da kan jeg si: Finn noe som kan spises! Da må han velge mellom flere bilder av ting som kan spises og så si ordet før han får lov til å legge de i den høye stabelen. Andre ting jeg kan spørre om er noe med en type farge, noe som kan fly, noe som har hjul, kan kjøre fort, kjøre på vannet, som kan brøle høyt, som har pels... Ja, fantasien setter stopper for hva man kan spørre om. Eirik må også spørre meg om det jeg skal finne. Som oftest sier han bare ordet på det jeg skal finne.. Og det er helt greit!
For oss er dette stort! Jeg går bare å smiler og ler når jeg er hører han om dagen, syns det er helt herlig at orda kommer! Og det gjør jo faktisk hverdagen litt enklere, både for han og oss rundt han.
Smiler :-) :-) mormor
SvarSlett