Vealøs

Titopper nummer seks for ungene, syv for meg, ble vel gjennomført idag. Og vi slo jammen meg til med en av de høyeste like godt! Nemlig Vealøs som rager 500 høyde meter over havet. 3 km god stigning på steinete sti oppver, 4,5 km vei nedover.. Stien var nemlig temmelig glatt å gå opp, så Eirik, Håkon og jeg tok veien ned igjen. David og Richard gikk tilbake samme stien for å hente bilen.

Det regnet godt fra morgenen, men lysnet fort. Og dagen viste seg å bli en perfekt høstdag! Sol og så og si ingen vind. Nydelig turvær!

De fire fine guttene mine på vei opp i høstsola. Eirik fant seg noen fine blader, etter noen ganske få meter fra bilen, som han skulle ha med hele veien. De trengte han nemlig!

Det er langt å gå hele veien. Og enda lenger blir det når pappa må løpe etter to større gutter som bare forsvinner, og det bare er Eirik og mamma igjen.. Da er det langt å gå da! Enda godt han hadde lurt oppi kaptein Sabeltann kikkerten sin i sekken sin, hehe! Kan jo henne det er noe spennende å se på midt inni skogen? Her har vi en liten pust i bakken og speider etter andre sjørøvere.. Det eneste vi fant var en liten bille. Mulig det var en sjørøverbille, for sort var han! Jeg fikk prøvd meg på motivasjon etter alle kunstens regler kan man si..

Vel plassert på toppen! Jippi!

Pølser, pinnebrød, og deilig varm drikke koste vi oss med her oppe. Og en nydelig utsikt!

Det tok sin tid å gå opp. Eirik gikk faktisk hele veien selv! Med sekken sin på ryggen! Er så kraftig imponert over han. Bar han kanskje 10 meter på vei opp, om jeg tar i.. Og de andre to guttene løper jo bare rett opp! Men når de går sammen med Eirik er de så flinke til å skryte av han. Et mammahjerte blir helt rørt av mindre <3 

Da vi skulle gå nedover igjen, fant vi ut at Eirik, Håkon og jeg skulle gå veien. Merka at minstemann var ganske sliten etter den lange turen opp, så tenkte han helt sikkert ville bli bært etterhvert. Bæreselen har jeg alltid i sekken. Da syns den ikke, og det blir ikke noe mas om å sitte på ryggen ;) Men når det er sagt, finner jeg ikke noen grunn til å tøye strikken heller! Det skal jo være gøy å gå på tur! Men det å bære en så stor gutt på glatt, steinete underlag, det var jeg ikke veldig lysten på.. Derfor gikk turen ned på veien. Gørr kjedelig vei. 

Og etter noen ganske få meter ville han ikke mer, akkurat som jeg tenkte meg.. Bæreselen kom frem og Eirik satte seg godt til rette på ryggen min. Gikk kanskje 50 meter- der sovna han! Og sov til vi var nesten nede igjen..! Super trøtt og sliten! 

Men fysj så tungt det er å bære i så bratt nedoverbakke! Var helt gelé i beina da vi kom ned!

Håkon og Eirk vel nede ved parkeringa mens vi venter på at David og pappa skal komme med bilen å hente oss.

Det var en deilig, lang tur vi fikk idag. Tre trøtte gutter som sovna rimelig fort i kveld. Imorgen er skole og barnehage hverdagen igang igjen etter en uke med høstferie. Tror guttene har kost seg denne uka. Men skal bli godt å komme igang med hverdag igjen også. Kommende uke er siste uke med fotballkamper for David, Håkon var ferdig for et par uker siden. Så fremover nå blir det nok rulleski og ski som gjelder ;) Blir ikke arbeidsledig med barn i huset nei!